Det å kunne ta seg trygt fra A til B i naturen – være seg til havs eller på land – har bydd på små og store utfordringer for folk til alle tider. Både losen og stifinneren har vært ettertraktede fagfolk innen alle kulturer. Og det er mye de samme egenskapene som gjorde vikingene til gode navigatører på havet og indianerne til uovertrufne stifinnere som dagens orienteringsløpere utvikler når de tar seg fra post til post i terrenget.
Hva er orientering?
I orienteringssporten dreier det seg om å finne fram til bestemte steder i terrenget først og fremst ved hjelp av et kart som postene er tegnet inn i. Stedene som kalles poster og som i terrenget er angitt med et flagg som er delt på diagonalen, den ene halvdelen hvit og den andre rød, skal finnes og besøkes på så kort tid som mulig i den rekkefølge som er angitt i kartet. Konkurransemomentet ligger da først og fremst i å finne den beste og raskeste veien mellom postene, for den raskeste veien mellom to punkter i terrenget er jo ikke nødvendigvis den korteste. Å følge en god sti kan være en god idé selv om det innebærer en betydelig omvei dersom den korteste veien går gjennom ulendt og krevende terreng. For å kunne dokumentere at du har vært innom alle de postene du skal og i riktig rekkefølge, stempler man i dag med en elektronisk brikke. Tidligere stemplet man på kartet med en tang som hang ved hver post.
En idrett for alle
Den som skal bli en god orienteringsløper må være i fysisk god form, må ha en evne til å gjøre smarte veivalg og sist, men ikke minst må han eller hun kunne mestre rask og nøyaktig kartlesing. Men her som i alle andre idretter er det ikke alltid om å gjøre å vinne, men å delta. Veldig mange mennesker i alle aldre har stor glede av å drive orientering i skog og mark uten annen motivasjon enn frisk luft og å nyte gleden av å kunne ta seg frem i naturen med kart og kompass. Og mange av dem er medlemmer av klubber og foreningen som er tilsluttet Norsk Orientering der du kan finne masse relevant informasjon.
