Orientering er en idrett som kan utøves på mange plan. Selv om det her som i alle andre idretter først og fremst er konkurranseaspektet og topprestasjonene som takket være medieoppmerksomheten kommer i fokus, så er bredden i idretten meget stor. Og ettersom det dreier seg om å ferdes i 
skog og mark så er nok andelen mosjonister større i denne idretten enn i mange andre. Å ferdes fritt ute i naturen har mange kvaliteter i seg selv. Å legge til den ekstra utfordringen det er å selv ta seg frem med kart og kompass heller enn bare å følge merkede stier, gjør det ekstra lokkende og tilfredsstillende for mange.
Tur-orientering
Man regner for eksempel med at mer enn 70.000 kvinner og menn i alle aldre år ut og år inn driver det som kalles tur-orientering. Tur-o er et mosjons-tilbud der postene er utplassert i terrenget. Postene ligger ute i naturen hele sommeren så det er opp til den enkelte å bestemme når man vil å finne dem, rekkefølgen og tempoet. På landsbasis tilby mer enn 200 klubber tur-o og opplegget kan man skaffe seg blant annet gjennom den lokale orienteringsklubben. Den som vil lese mer om «Tur-O» kan gjøre det her.
Familievennlig aktivite
Orientering er på mange måter en familievennlig aktivitet og en utmerket måte å lære barn å ferdes trygt i skog og mark. 
Det å sammen lese kart og diskutere veivalg utfra opplysningene i kartet og det man ser i terrenget, er både morsomt og utviklende. Den mestringsfølelsen barn opplever av å oppdage det rød-hvite flagget akkurat der man forventet å finne det, er ubetalelig.
Ja, apropos ubetalelig; orientering er nok en av de billigste idrettene man kan drive med ettersom det i sterkt motsetning til andre idretter ikke stilles store krav verken til trenings- og konkurransearenaer eller til utstyr. For utstyrshysteriet har ennå ikke nådd denne idretten. Det eneste man i utgangspunktet trenger er et kompass, samt sko og klær som dekker kroppen og som ikke blir tunge når de blir våte. Vil man delta i konkurranser bør man dessuten skaffe seg en elektronisk brikke.
